Akilles: Akillessenebetennelse og Akillestendinose
Akillessenen består av sener fra de to største musklene i leggen (gastrocnemius og soleus) og innfeste bak på hælbenet (calcaneus). Den er den tykkeste og sterkeste senen vi har i kroppen og er utsatt for store belastninger under aktiviteter som løping og hopping. Ved akutte skader på senene kan det oppstå akillessenebetennelse, en slik tilstand varer sjelden lenger enn noen få uker.
Kronisk betennelse i akillessenen ble tidligere kalt akillessenebetennelse. Nå er dette erstattet med betegnelsene akillestendinose eller akillestendinopati, da betennelse sjelden oppstår i over lengre perioder. Det dreier seg om en langvarig degenerative forandringer (slitasje) i senen.
Årsak
En oppstått skade på akillessenen kan være forårsaket av en eller flere faktorer. Personer med feilstilling i foten som f.eks. overpronasjon eller underpronasjon, kan ha økt risiko for å pådra seg akillesseneplager. Underlaget og dårlig fottøy kan også være medvirkende årsaker. Personer som øker løps- og treningsbelastningen for raskt, er også utsatt.
- Akillessenebetennelse – oppstår ved akutt overbelastning eller økt friksjon mot senen. Kroppens naturlige forsvarsmekanisme kan igangsette en inflammasjon etter en overbelastning. Betennelsesprosessen er kortvarig og dør i løpet av relativ kort tid, men kan gå over til å bli akillestendinose.
- Akillestendinose – En langvarig tilstand hvor senen over tid har blitt utsatt for gjentatte overbelastninger. I senen er det degenerative forandringer (slitasje), og i de fleste tilfeller finner man ikke betennelsesceller i senen. Seneskaden oppstår som regel i området fra 2-6 cm fra festet på hælbenet (Calcaneus), her er blodsirkulasjonen i senen dårligst.
- Ruptur av akillessenen – Kan deles inn i total (full) eller partiell (delvis) ruptur. En totalruptur av akillessenen ses ofte i forbindelse med opptrapping/gjenopptakelse av løps- og idrettsaktivitet etter kortere eller lengre opphold. Dette gjelder hovedsakelig mosjonister og idrettsutøvere.
- Partiell ruptur – Forekommer som oftest av en strekkbelastning som overstiger det senen tåler. Det er relativt vanlig at dette skjer i forbindelse med de samme idretter som totalruptur, og kan forekomme i alle aldre.
Symptomer
Ved akillesseneplager vil man oppleve stivhet og ømhet i sene. Ødem (hevelse) er også relativt vanlig i denne forbindelse. Hevelsen kan være over et lokalt område av senen eller man kan se en fortykkelse over hele senen. Ved palpasjon (ta på) er den ofte smertefull, enten ved festet på hælbeinet eller opp langs senen. Stivhet og smerter om morgenen er normalt, dette avtar noe ved bevegelse.
Ved rupturer kan kraften i leggen svekkes. Har man problemer med å stå på ett ben, kan det være en ruptur av senen.
Undersøkelse
I tillegg til å vurdere selve senen, historikk, symptomene og disponerende faktorer, kan man supplere med MR eller diagnostisk ultralyd. En slik undersøkelse kan avdekke til hvilken grad senen er rammet og eventuelt foreliggende rupturer i senen. På Løpeklinikken utfører vi først en klinisk undersøkelse etterfulgt av løpsanalyse eller gangeanalyse med Fotscan for å avdekke årsaken til at senen har blitt skadet.
Behandling
I forbindelse med akillesseneplager er det viktig å avlaste senen, samt trene alternativt for å unngå ytterligere irritasjon av senen. Avlastning av akillessenen innebærer å unngå provoserende aktiviteter som løping og hopping, bruke gode sko og eventuelt innleggssåler. I mange tilfeller kan det være nødvendig med en omlegging/tilrettelegging av løps- og treningsregime. Det finnes flere gode behandlingstiltak ved akillesseneplager: trykkbølgebehandling (ESWT), Instrument Assistert Mobilisering/Graston Teknikk, eksentrisk styrketrening, tøyninger av leggmuskulatur og korreksjon av fotstilling med innleggssåler. På Løpeklinikken har vi lang erfaring med behandling og rehabilitering av akillessenebetennelse og tendinopati.
Ved partielle rupturer er avlastning særdeles viktig ved symptomdebut, og senen må ha ro for å lege seg. Total avlastning i flere uker kan være påkrevd. I enkelte tilfeller er operasjon nødvendig ved partielle rupturer. Ved totalruptur er operasjon påkrevd. Etter operasjon er det viktig med et strukturert rehabiliteringsopplegg med gradvis økende belastning, for å kunne oppnå et godt resultat.