På innsiden eller utsiden av nedre del av skinnleggen, har man muskel- og senefester. En benhinnebetennelse er et resultat av økt belastning på disse strukturene. Dette er en kronisk skade som ofte rammer løpere. Hoppere og utøvere som driver med hallidretter er også spesielt utsatt. Av alle kroniske belastningsskader innenfor idretten er benhinnebetennelse den som forekommer hyppigst.

Årsak:

Av utløsende faktorer antas det at stølhet og økt muskelstørrelse, i tillegg til for rask økning i treningsbelastning/mengde, er de viktigste. Betennelse oppstår i muskelovergangen til benhinnen som er festet til leggbenet, utvikling av tilstanden kommer som følge av langvarig og repeterende belastning. Smertene kommer av betennelsen i tillegg til arrvevsdannelse og den fortykkede hinnen som omringer muskulaturen. Det er flere forhold som disponerer for tilstanden: personer med tendens til kalvbenhet, overpronasjon eller nedsatt bevegelighet i ankelen. Et eksempel er en tidligere forstuing av ankelen, som igjen kan lede til en ikke optimal belastning av foten under løpssteget. Et mindre optimalt løpssteg kan øke draget på muskulatur og tilhørende benhinne.

Symptomer:

De vanlige symptomene på benhinnebetennelse er ubehag og smerter på innsiden eller fremside av legg i forbindelse med trening. Symptomene kan også forekomme etter trening. I startfasen av tilstanden er det vanlig med ubehag og murring i området, og ved tid vil toleransen for belastning stadig minke. Dersom en fortsetter med løping/aktivitet som provoserer, kan hvilesmerter forekomme, som også forverres med små belastninger.

Vurdering:

Å finne årsaken til overbelastningen er viktig, derfor kan behandlere ved Løpeklinikken hjelpe deg med en grundig og nøye undersøkelse, etterfulgt av en løpsanalyse og eventuelt gangeanalyse med Fotscan. Disse analyseverktøyene bidrar til å vurdere fotens funksjon og dette legger grunnlag for korrigering av problemet.

Behandlingen:

Målet med behandlingen er å lindre de akutte smertene og dempe betennelse, samt å forebygge mot nye skader/plager. Det er flere tiltak som brukes, trykkbølgebehandling, instrument assistert bløtvevsmobilisering, tilpasset trening, korreksjon av feilstilling i føtter med spesialtilpassede innleggssåler og behandling av bløtvev er eksempler på dette. Prognosen for å bli bedre er generelt god ved konservativ behandling, som hvile og tilpasset trening. Plagene kan komme tilbake i perioder med høy løps- og treningsbelastning. Ta hensyn til dette over lengre perioder, da man kan utvikle kroniske plager som igjen kan være til hinder for en aktiv løpshverdag og deltakelse i andre idretter.

Hva kan du gjøre selv?

Gi muskulaturen din hvile, dette innebærer at man reduserer eller unngår løping eller annen aktivitet som provoserer frem symptomer. Tilrettelagt trening og tøyning av stram muskulatur er anbefalt. Ved reduksjon av symptomer kan en oppta vanlig trening, men det er viktig at en øker løps- og treningsbelastning gradvis.

Forebygging:

  • Bruk sko som både gir stabilitet og god støtdemping.
  • Unngå løping/trening på hardt underlag.
  • Fokuser på å lande lengre frem på fot (forfot eller midtfot) under løping.