Hopperkne

Betegnelsene Jumper’s knee, patellar tendinopati og hopperkne beskriver alle samme tilstand. Tilstanden ses gjerne i forbindelse med aktiviteter som løft, hopp og landing. Overbelastningen kommer av en irritasjon som oppstår i senefestene til musculus quadriceps femoris (den store lårmuskelen) som er festet til kneskålen.

Årsak

Under hopp og i landinger med bøyde knær kan belastningen på knestrekkerne (kan tilsvare flere ganger egen kroppsvekt) bli for stor. Smertenes årsakssammeheng er ikke avdekket. Irritasjon av senen som fester seg på kneskålen kan oppstå og en teori om smårifter som er årsak til lokal irritasjon. Forskning peker også på at en avklemming kan forekomme av senen ved nedre del av kneskålen.

Symptomer

Lokalisasjon kan variere fra øvre eller nedre kant av kneskål, til senefestet på tibia (leggen). Smerter har man gjerne når man går ned trapper, ved stillesitting over tid, under løping eller er fysisk aktiv.

I starten har man ofte smerter i et avgrenset område. Om man ikke oppsøker hjelp eller gjør tiltak kan smertene utvikle seg og spredning til et større område av senen.

For å rangere tilstanden bruker man 4 stadier:

  1. Smerte kun etter aktivitet.
  2. Smerte under og etter aktivitet.
  3. Forlenget smerte under og etter aktivitet.
  4. Total avrivning av senen som krever kirurgisk inngrep.

 

Undersøkelse

Anamnese (sykehistorie) og klinisk undersøkelse gjør diagnostiseringen relativt enkel. Undersøkelse kan også suppleres med ultralyd. MR er ikke nødvendig. På Løpeklinikken utfører vi løpsanalyse og bevegelsesanalyse for å forsøke å finne årsaken til at senen har blitt overbelastet.

Behandling

Behandlingsforløpet kan variere fra person til person. Målet er smertereduksjon, dempe irritasjon og å komme tilbake til samme nivå på løp og fysisk aktivitet som tidligere. I tillegg ønsker man å normalisere bevegelsesmønstre om pasient har tillært seg uhensiktsmessige måter å bevege seg på for å unngå smerte. Denne delen er viktig for ikke å pådra seg eller utvikle andre typer skader.

Behandling tilpasses fasen man er i. I akuttfasen ønsker man å redusere/dempe betennelse og smerte. Lette tøyningsøvelser og nedising brukes. Videre vil et tilpassede trenings- og uttøyningsøvelser for forside og bakside lår være viktig for rehabiliteringen. Trykkbølge (ESWT) og instrumentassistert bløtvevsmobilisering (f.eks. IASTM & Graston Teknikk) kan også gi gode resultater, målet med disse behandlingsmetodene er å bryte opp arrvev og øke blodtilførsel til senen for å oppnå tilheling.

Hva kan du gjøre selv:

  • Varm godt opp før trening.
  • Øk styrke i lårmuskulatur da dette gir reduksjon av belastning på senen.
  • Bruk sko med god demping og støtte for fotens lengdebue. Om du har innleggssåler, bruker du disse.
  • Bruk alternative aktiviteter som ergometersykling eller svømming. Unngå å løpe/jogge eller gange på underlag som er harde.