Beinhinnebetennelse: symptomer og andre årsaker til leggsmerter

Vanlige symptomer på beinhinnebetennelse er smerter langs innsiden av leggbeinet under eller etter løping, og ømhet over et litt større område. Smerter som sitter i ett tydelig punkt, eller som ledsages av kraftig stramhetsfølelse, prikking eller svakhet, kan ha andre årsaker og bør vurderes nærmere.

Hvor smerten sitter, når den oppstår og hvordan den utvikler seg, gir nyttig informasjon. Her får du hjelp til å kjenne igjen vanlige symptommønstre, tilpasse belastningen og vurdere når leggen bør undersøkes. Symptomene alene er likevel ikke nok til å stille en sikker diagnose.

Hvilke symptomer er vanlige ved beinhinnebetennelse?

Beinhinnebetennelse brukes ofte som navn på medialt tibialt stressyndrom, forkortet MTSS. Tilstanden kjennetegnes av belastningsrelaterte smerter langs den indre, bakre kanten av leggbeinet, særlig i midtre og nedre del. Navnet betyr ikke at alle smerter foran eller på innsiden av leggen skyldes en betennelse.

Et typisk symptombilde omfatter:

• Smerter i forbindelse med løping: Ubehaget oppstår under eller etter aktivitet som belaster leggen.
• Ømhet langs et større område: Det er gjerne ømt over flere centimeter langs innsiden av leggbeinet, fremfor bare i ett lite punkt.
• Plager som påvirkes av belastningen: Smerten kan bli tydeligere når løpingen blir mer krevende eller den samlede belastningen øker.

Legg merke til både smerten under økten og hvordan leggen kjennes etterpå. At ubehaget avtar når du blir varm, er ikke i seg selv et sikkert tegn på at det er greit å fortsette som før.

Du finner mer informasjon om selve tilstanden på Løpeklinikkens side om beinhinnebetennelse hos løpere. Ved nye leggsmerter er det viktigste først å avklare om symptommønsteret faktisk passer.

Hvordan skiller beinhinnebetennelse seg fra andre årsaker til leggsmerter?

Flere belastningsskader kan gi smerter i samme del av leggen. Forskjellene nedenfor er holdepunkter for en vurdering, ikke en metode for å diagnostisere deg selv.

Et avgrenset smertepunkt kan gi mistanke om tretthetsbrudd

Ved beinhinnebetennelse er ømheten vanligvis spredt langs en lengre del av leggbeinet. Ved et tretthetsbrudd, også kalt stressfraktur, er smerten og trykkømheten ofte mer avgrenset. Lokal hevelse kan også forekomme.

Dette skillet er nyttig, men ikke absolutt. En belastningsskade i beinet kan være vanskelig å skille fra beinhinnebetennelse uten undersøkelse. Et tydelig ømt punkt på leggbeinet bør derfor tas på alvor, særlig dersom smerten øker, kommer ved stadig mindre belastning eller også merkes ved vanlig gange.

Ikke bruk gjentatte hopp eller harde trykk på området for å prøve å utelukke et brudd selv. Ved mistanke bør du unngå løping og få en klinisk vurdering. Helsepersonell vurderer om bildediagnostikk er nødvendig; et normalt røntgenbilde tidlig i forløpet utelukker ikke alltid en slik skade.

Stramhet som kommer under løping kan passe med losjesyndrom

Ved kronisk anstrengelsesutløst losjesyndrom, også kalt kompartmentsyndrom, er smerte og en markert følelse av stramhet under aktivitet sentrale kjennetegn. Plagene kan gjenta seg ved lignende belastning og avta når aktiviteten stoppes. Noen opplever også prikking, nummenhet eller svakhet.

Dette skiller seg fra det mer typiske bildet ved beinhinnebetennelse, der ømheten langs leggbeinet er fremtredende. Det finnes likevel overlapp, og stramhetsfølelse alene bekrefter ingen diagnose. Les om losjesyndrom i leggen dersom du kjenner igjen dette mønsteret.

Muskel-, sene- og nerveplager kan også gi leggsmerter

Smerter i leggen kan også komme fra muskler og sener, eller være knyttet til påvirkning av nerver eller blodårer. Derfor er det nyttig å beskrive mer enn at du har «vondt i leggen»: Sitter smerten langs beinkanten, dypt i leggen eller i muskulaturen? Er det samtidig prikking, redusert følelse eller kraft?

Nummenhet, svakhet eller en fot som blir kald eller endrer farge, bør ikke forklares som vanlig beinhinnebetennelse uten nærmere vurdering.

Hva bør du gjøre med løpingen mens du har vondt?

Første steg er å tilpasse belastningen, ikke å finne en øvelse som skal løse alle leggsmerter. Hva som er forsvarlig aktivitet, avhenger av symptomene og hva som forårsaker dem.

• Reduser det som fremkaller smerten. Det kan være nødvendig å korte ned øktene, senke intensiteten eller ta en pause fra løping.
• Velg alternativ aktivitet ut fra responsen. Sykling eller svømming kan være aktuelle alternativer dersom de ikke utløser eller forverrer plagene.
• Følg utviklingen etter aktivitet. Mer smerte senere samme dag eller neste morgen tyder på at belastningen bør justeres.
• Unngå å teste formen med harde økter. Intervaller og lange turer er lite egnet til å avklare om en smertefull legg tåler løping.

Det finnes ingen fast prosentvis reduksjon eller et bestemt antall hviledager som passer alle. Ved tydelig punktømhet eller mistanke om belastningsskade i beinet bør du få en vurdering før du prøver deg videre med løping. Når belastningen økes igjen, bør progresjonen tilpasses både funnene og symptomutviklingen.

Når bør leggsmerter ved løping undersøkes?

Bestill en undersøkelse dersom smertene vedvarer til tross for redusert belastning, stadig kommer tilbake eller begrenser løpingen. Det er særlig viktig å få en vurdering når:

• du har et tydelig smertepunkt på leggbeinet
• smerten øker eller oppstår tidligere for hver økt
• du får vondt ved vanlig gange, i hvile eller om natten
• du får gjentatt stramhet sammen med prikking, nummenhet eller svakhet
• du er usikker på om det er forsvarlig å fortsette å løpe.

Søk rask medisinsk hjelp ved plutselige, sterke eller raskt økende smerter, særlig sammen med en spent og hoven legg, følelsestap eller redusert kraft. Ny, tydelig ensidig hevelse, varme eller rødhet bør også vurderes raskt. Ved samtidig tungpust eller brystsmerter skal du ringe 113. Slike symptomer skal ikke håndteres som en vanlig belastningsplage.

Hva kan en klinisk vurdering avklare?

En undersøkelse tar utgangspunkt i smerteområdet, symptomforløpet og belastningen din. Det er nyttig å fortelle om endringer i treningsmengde, intensitet og restitusjon, og om tidligere leggplager. Behandleren vurderer blant annet hvor ømheten sitter, funksjonen i leggen og behovet for videre utredning.

Hos Løpeklinikken i Oslo undersøker autoriserte fysioterapeuter og kiropraktorer løperelaterte plager. Oppfølgingen tilpasses individuelle funn og behov, og klinikken kan henvise videre til bildediagnostikk eller spesialist når det er nødvendig.

Løpsanalyse med MotionMetrix på tredemølle kan være et supplement når det er relevant og forsvarlig å løpe. Analysen gir informasjon om ulike løpsparametere, men kan ikke alene fastslå årsaken til smerten eller utelukke en skade i beinet. Den kliniske vurderingen kommer først.

Bruk symptommønsteret til å velge neste steg

Smerter og utbredt ømhet langs innsiden av leggbeinet kan passe med beinhinnebetennelse. Et tydelig smertepunkt, økende plager ved lav belastning eller stramhet med følelsesendringer gir grunn til å vurdere andre årsaker. Tilpass løpingen tidlig, og få leggen undersøkt hvis plagene vedvarer eller har slike kjennetegn. Målet er å finne en belastning og videre plan som passer din situasjon.